
Selv om Norge og friheden lokkede ret forude, måtte vi først gennem byer beboet af Ymer Hjelmqvist, So Gustavsson og Nisse Nisse.
Nu var det do or die. Put up or shut up.
Nisse or bust.
DEL 3

– Stå af i Ljusdal, og tal med Lillebil Steger!
– Det du siger, giver ingen mening.
– Her er hendes adresse i telefonbogen...

– Og efter hende, kan I besøge Berit Billig.
– God idé. Helt sikkert.
– Og Leffe Lort.
– Nej tak.
DEL 2

– Du dér! Dig med tophuen!
– Döda mig inte, utlänningar!
– Vi dræber dig senere. Men nu må du sige, hvor Stiv Karlsson bor!
– Karlssons huset... ligger bakom detta berg av flaskor.
– Ah, selvfølgelig! Tak for hjælpen, hue-mand!
– Jag är den som säger tack.
– Döda mig inte, utlänningar!
– Vi dræber dig senere. Men nu må du sige, hvor Stiv Karlsson bor!
– Karlssons huset... ligger bakom detta berg av flaskor.
– Ah, selvfølgelig! Tak for hjælpen, hue-mand!
– Jag är den som säger tack.
HVIS VI havde vidst hvad der ventede os, var vi nok vendt om. Havde vi blot haft en anelse om de mange pisk hos Gisela Strunk. Og endnu flere hos Birger Stram. Og endelig... om chokket hos Bappe Bjuggren i Stockholm.
DEL 1


VI RINGEDE med det samme til ham:
"Bappe! Er du en stodder?"
"Javist."
"Og du bor i Stockholm?"
"Korrekt! Kom og besøg mig! Jeg har bappet mig gennem hele Sverige. I bør gøre det samme!"
"Jeg tror, vi tager toget."
"Bra! Så må I besøge mine kompisser på vejen, Anita Bolle i Malmö! Og Lars Pik i Älmhult!"
"Javist."
"Og du bor i Stockholm?"
"Korrekt! Kom og besøg mig! Jeg har bappet mig gennem hele Sverige. I bør gøre det samme!"
"Jeg tror, vi tager toget."
"Bra! Så må I besøge mine kompisser på vejen, Anita Bolle i Malmö! Og Lars Pik i Älmhult!"
VI SPRANG PÅ SVERIGES-TOGET, med kurs mod Bappe i Stockholm. Ved hver station på ruten stod vi af, og blev straks omringet af svenskere med sære navne, og endnu særere skikke.
FØRSTE STOP vi gjorde, var hos Anita Bolle i Malmö.